Telenor varslet nylig at kobbernettet skal legges ned innen 2023, og med det legges et nett med regulert konkurranse ned. Kapasitetsbehovet til bedrifter og private har lenge passert det kobbernettet er i stand til å levere, og fiber er et teknologisk overlegent medium for å levere tilnærmet ubegrenset kapasitet.

Markedet over kobbernettet har imidlertid hatt en viktig egenskap; det har vært reell konkurranse hvor nett-eier Telenor har vært regulert – og alle aktører i markedet har kunnet benytte kobbernettet til å levere sine tjenester.

Fiber er ikke regulert, og det er i dag i praksis et rent monopol hvor kun utbygger av fiberkablene har kunnet levere tjenester. I teorien er det fritt frem og bygge et konkurrerende fibernett, men i praksis er det ikke mulig å få lønnsomhet i et område hvis det er bygget fiber der fra før. Den som er først ute har i praksis fått monopol. Hvis du ikke liker dette, har du snart heller ikke lenger mulighet til å velge en linje over kobbernettet. Mobilnettet med begrensede frekvenser, ser heller ikke ut til å kunne bli et reelt fastnett alternativ.

Personlig er jeg tilhenger av teknologiske skifter, og kobbernettet har hatt et langt liv – og er nå overmodent for en plass i historiebøkene. Det som imidlertid er langt mer problematisk er å bytte ut et marked med konkurranse med monopoler.

Politikerne må våkne

Monopol er enhver leverandørs våte drøm, men det er ikke noe som gagner kundene. Politikerne har unngått å regulere fiber fordi de er redd for at dette vil hemme viljen til å investere i utbygging. Dette bør ingen være bekymret for, det er ingen som er uenige i at det skal være økonomisk lønnsomt å bygge infrastrukturen. Dette kan reguleres gjennom en nettleie på samme måte som vi i dag forvalter annen infrastruktur som har naturlige monopoler; strøm, vann og avløp, veier osv.

Forbrukerrådet er bekymret

Forbrukerrådet har i mange år uttrykt sin bekymring over dette, og har også vært en aktiv pådriver for å unngå tvungen bundling av f.eks. Internett og TV i samme pakke. Det er i dag ikke lenger lov å kun tilby slike pakker, men siden prising ikke er underlagt regulering – har alle aktører priset kun internett så dyrt at det i praksis er ulogisk å ikke kjøpe pakken.

OBOS og EU går foran

Borettslagene har over mange år opplevd problemet på kroppen. De inngår avtaler for mange år med en leverandør, som da får monopol i avtaleperioden. Avtalen fremstår som gunstig i begynnelsen, men er ofte helt i utakt med markedet etter noen år. OBOS har derfor i 2018 kjøpt OpenNet, og ambisjonen er å la alle i OBOS være tilknyttet et åpent nett, hvor hver enkelt kunde selv fritt kan velge hvilken leverandør og tjenester de ønsker å benytte.

EU har også begynt å rasle med reguleringssverdet, og har nå godkjent regulering av lokale bredbåndsnett. Foreløpig har Nkom, som har det norske reguleringsansvaret, kun vært villig til å regulere de nasjonale aktørene.

Lokale monopoler

I vårt område (Sunnmøre) er det kraftselskapene Tafjord og Tussa som i hovedsak har bygget fibernett, og i praksis har monopol på tjenestene som leveres over disse nettene. Eierne er i hovedsak kommunene, og det er politikerne som har mulighet til å bestemme hva som skal veie tyngst – bygging av lokale monopoler som gir maksimalt utbytte til eierne, eller full konkurranse som sikrer de beste tjenestene og innovasjon til innbyggerne?

Tiden er inne for å åpne fibernettene, mange av utbyggerne har allerede hatt 10 til 15 år med monopol – det bør vel holde?

Blogg

Arkiv