Det brygger opp til heftig debatt om bruk av bindingstider og innlåsing i telekom-markedet om dagen. De store aktørene har til tross for reguleringer, bare fortsatt å vokse ufortrødent. De store tjener stadig mer penger, mens de små nesten uten unntak driver med syltynne eller negative marginer.

I mobil og bredbåndmarkedet er bruk av bindingstider og bruddgebyrer benyttet i svært stor grad for å holde konkurrentene unna. Norske bedrifter betaler årlig millionbeløp i unødvendige bruddgebyrer. I tillegg går de glipp av store beløp i besparelser ettersom de er låst inne i lange og dyre kontrakter.

Telekom-bransjen og mange av deres selgere blir oppfattet som useriøse og slitsomme gribber som lever av å ”lure” kunder inn i komplekse abonnementsavtaler som ser billige ut å gå inn i, men som viser seg å være dyre å komme seg ut av.

Flere utfordrere har derfor gått hardt ut mot denne praksisen og ønsker å sette fokus på dette, i håp om å vekke både kunder og regulatører til handling.

Hvorfor godtar bedriftene slike lange kontrakter?

Det burde være få grunner til at bedriftene bør binde seg. Et av de mest brukte argumentene er at operatørene må ha forutsigbarhet for å få igjen store investeringskostnader og kostnad ved å etablere kundeforholdet. I virkeligheten er det ofte store provisjoner til salgsselskaper eller agenter som har solgt kontraktene som må dekkes inn.

En annen viktig grunn er rett og slett at operatørene er redd for å miste kunden. Da er det ekstra grunn til å tenke seg om; har operatøren gode produkter, konkurransedyktige priser og god kundeservice er det vel ingen grunn til å frykte at kunden velger noen andre? Det er selskaper som ikke er konkurransedyktige som er mest redd for å miste kunder, og dermed ønsker å binde dem opp.

Operatørene jobber hardere uten binding

Det skjer mer i Telekom markedet om dagen enn det har gjort på lenge. Det er derfor lurt å velge de operatørene som til enhver tid har de beste produktene og prisene. Operatørene må jobbe litt hardere for å gjøre kundene fornøyd når de ikke har bindingstid. Kunde og leverandør bør ha et forhold basert på gjensidig tillit og ønske denne relasjonen – ikke bli tvunget til å være i den.

Privatmarkedet er regulert

I privatmarkedet har myndighetene regulert hva en operatør får lov til å kreve av en kunde. Ettersom det hele tiden skjer store endringer i markedet, kan man blant annet ikke binde en kunde i mer enn ett år. Det er heller ikke lov å kreve større bruddgebyr enn hva kunden har mottatt som fordel, dvs. en rabatt på 1000,- kan maks gi 1000,- i bruddgebyr. Det er videre krav om at bruddgebyret skal reduseres gjennom året.

Dessverre finnes ingen slike reguleringer for bedriftsmarkedet.

Ikke godta bindingstid !

Det er ingen grunn til å godta lange bindingstider lenger, det er fullt mulig å komme seg unna dette ved forhandlinger eller ved å velge en operatør som gir deg produktene du ønsker uten bindingstider.

Blogg

    Arkiv